To av Norges rikeste menn, matkonge Odd Reitan og eiendomskonge Olav Thon, skuffet inn penger på spilletautomater. Automatbaronene vinner hver gang du spiller på maskinene deres.
Blinkende automater står og lokker på kafeer, kiosker, butikker og kjøpesentre. Stadig høres klirring av fallende mynter. En liten gevinst blir utbetalt, men statistisk går det mest i tap. Derimot blir flere av Norges mest velstående menn enda rikere hver gang det stikkes en seddel i automatene. Og det gjør vi stadig oftere. Fjoråret ble et gullår for automatentreprenørene fordi nordmenn puttet formidable 26,3 milliarder kroner på spilleautomatene. Veksten var på 15 prosent, og i snitt spilte vi for over 5700 kroner hver. Spilleautomater er lukrativt for Rema-Reitan som ikke bare er matkonge, men også automatbaron gjennom selskapet Spill og tjenester AS.
Reitan satte selskapet i drift i 2003 og har 1080 gevinstautomater for Norges Røde Kors utplassert i Narvesen-kiosker landet rundt. Regnskapet fra 2003 viser at selskapet er en gullgruve. Selskapet Spill og tjenester AS, hvor det bare er én ansatt, sørget for et overskudd før skatt på 23,8 millioner kroner.
Skal bli stor
Reitangruppen satser mer og kjøpte i fjor selskapet Norske Spill AS sammen med Norges Røde Kors. Partene har også invitert Norsk Rikstoto inn i samarbeidet. Selskapet tilbyr i dag millionskrapeloddet
Yezz! og lykkespill på nettstedet tivoli.no. Målet er å ta posisjonen som den nest største spillaktøren etter Norsk Tipping. – Dette er selskapet vi ønsker å satse videre på når det gjelder spill. Vi kunne godt tenke oss at vi fikk konsesjon for automatdrift i Norge med Norske Spill, sier Narvesen-sjef Torstein Schroeder, som også er styreleder for automatselskapet Spill og tjenester. Selv om det er automatene som i dag i hovedsak står for inntektene, ser Reitangruppen for seg at mye av spillingen i fremtiden vil foregå på andre plattformer som digital-tv, mobiltelefon, pc og på en type internett-konsoll i butikkene.
– Betyr det at man skal kunne spille poker i Narvesen-kioskene?
– Ja, teoretisk sett. Hvis det blir gitt konsesjon i Norge for å spille poker, så er jo spillet blitt lovlig. Da må jeg også legge til at myndighetene har bedre muligheter for å regulere gevinstmulighetene på pokerspillet enn de hyperaggressive spillene vi ser i utlandet.Vi kunne vært med å påvirke spillet til å bli mindre aggressivt, og en stor del av overskuddet kunne gå til humanitære formål. En slik løsning ville vært en proaktiv spillpolitikk fra myndighetenes
side, sier Schroeder.
Krysseierskap
Eiendomskongen Olav Thon tjener også godt på nordmenns hang til automatspill. Han driver 370 automater gjennom selskapet Norsk Underholdningsspill AS hvor 90 prosent av aksjene eies av Thon Holding AS. I 2003 var driftsinntektene på 79,9 millioner kroner, noe som ga et overskudd før skatt på 18,1 millioner kroner. Inntektene fra spilleautomatene skal ifølge Lotteriloven fordeles slik at 78 prosent av spillepengene skal gå tilbake til spillerne i form av gevinster. Av det som blir igjen skal minimum 40 prosent gå til det veldedige formålet. 40 prosent skal gå til automatentreprenøren, mens 20 prosent skal gå til eieren av lokalet som automatene står i.
Siden både Olav Thon og Rema-Reitan eier lokalene som automatene står i, får de som eiere de 20 prosentene som eieren av lokalet mottar. Gjennom krysseierskapet øker de dermed sin andel av potten. En annen stor aktør er bergensinvestoren Einar Sverre Nistad.Han bygde opp en formue på om lag 300 millioner kroner på salget av Mekka-kjeden til Ica i 1992, men tapte senere store beløp på feilslåtte investeringer i gråmarkedet, og han tapte stort i Tordenskjold-konkursen for to år siden.
Spilleautomatene sørger imidlertid for at pengene renner inn. Nistad og familien er store eiere i to automatselskaper, Bergen Automatutleie AS og Automatspill Vest AS. Til sammen har selskapene 360 automater som i 2003 spilte inn 93,3 millioner kroner i driftsinntekter og et samlet overskudd før skatt på 16,2 millioner kroner.