På nytt settes det fra mange hold søkelys på Statens spillpolitikk, som noen rett ut sier er hyklersk.
Som medlem av Hol kommunestyre, var jeg den 29.mai 2008 med og behandlet kommunens ruspolitiske handlingsplan for 2008 – 2011. I den anledning foreslo jeg, og fi kk et enstemmig kommunestyre med på, at det ble sendt en henvendelse til Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden (Trond Giske). Henvendelsen viste til departementets ansvar for forvaltning av pengespill og deres hovedretningslinjer for dette og sa: «Med bakgrunn i dette vil Hol kommunestyre anmode Kultur- og kirkedepartementet, ved statsråden, å bidra til at spilleselskaper i statens eie umiddelbart gjennomfører en sterk innstramming i spilleselskapenes aggressive markedsføring av sine spill og spilling generelt» I svar fra departementet 1. juli 2008 innledes det med å si: «Norsk pengespillpolitikk er tuftet på en forsiktighetslinje med hovedfokus på at pengespill kun skal tilbys innenfor regulerte former med liten fare for utvikling av spilleavhengighet ». Videre ble det vist til retningslinjer for markedsføring av spill, i henhold til lov om pengespill.
NRK medskyldig?
Dette var nesten som ventet. Det var ikke mye forståelse for vårt utspill, selv om dette også var på en tid da en omfattende ordføreraksjon for kommunal selvråderett om utplassering av spilleautomater, pågikk. Gode fi re år er gått, og min klare mening er at aggressiviteten i markedsføringen er blitt langt kraftigere, samtidig som det stadig lokkes med større, mulige enkeltpremier. enkeltpremier.
Ukentlig reklameres det med premiepotter på fl ere titalls millioner kroner gjennom NRK, som er blitt en sentral medspiller (medskyldig) i spillefestene.
Med et lunt smil fortelles det om alle som er blitt millionærer og om nye store summer som skal fordeles i tiden som kommer.
Vinne unge
Er vi blitt så blinde for denne form for påvirkning at vi bare skal la det skure og gå? Det neste er nå at Norsk Tipping skal vinne unge med nettkasino og andre spill. Direktør Almlid i Norsk Tipping sier rett ut: «Ungdommen brukar nett. Vi må bli betre på nett for å skape meir pengar til Norsk Tipping»
Et legitimitetsargument fra Norsk Tipping er at overskuddet går til idrett og frivillig sektor. Dette høres greit ut for de fl este av oss, men tenk igjennom dette likevel. Vi må betale bilavgifter og bompenger i «bøtter og spann» for å få bedre veier, mens vi må spille for å opprettholde idrettsaktiviteter.
I det første tilfellet er det tydelig kalt avgifter, men i spillene er det mer ullent.
Men som noen sier: «Norsk Tipping driver inn frivillig ekstraskatt til staten»
Umoralsk
Spill er kommet for å bli. I så måte er det greit at spill fi nansierer idrett og kulturell aktivitet, og for så vidt Det for sent at de fl este som spiller, gjør det frivillig. Dog med «frivillig » er det et stort MEN. For mange blir frivilligheten til spilleavhengighet, og er det riktig å skyve idretten og frivillig sektor foran seg som argument for å rekruttere ungdom til å satse på spill for å vinne store pengesummer, samtidig som organisasjonen «Spilleavhengighet Norge» rapporterer om økning av antall personer som søker hjelp for spilleavhengighet? Kanskje burde departementet allerede i 2008, da ordføreraksjonen for kommunal selvråderett for utplassering av spilleautomater pågikk, og da Hol kommune også påpekte aggressiviteten i markedsføringen av spill, ha gått i seg selv og startet en fullstendig ny vurdering av spillets farer for de mange som har blitt spilleavhengige, og de enda fl ere som «står i kø» for å bli spilleavhengig.
I skrivende øyeblikk lokkes det gjennom reklame på TV og radio med 204 millioner som premie i Vikinglotto! Hva med å si noe om sannsynligheten for gevinst? I neste omgang kommer det meldinger om hvordan omsetningen på spillet øker i takt med reklamen.
Dette er mer enn umoralsk! Det er ikke for sent å snu, ei heller er det skam å snu! Nok er nok, nye retningslinjer må komme på plass, og om nødvendig må idretten få sine midler direkte over statsbudsjettet. Ikke gjennom en frivillig ekstraskatt som skaper tapere i samfunnet vårt.